Det er rart med det, noen drømmer om å bli til noe. Drømmen er gjerne om å bli noe en ikke er. Det skal være bra å ha drømmer. Å være fornøyd med det som er, er ikke så bra som å ha en drøm om å nå et mål eller flerel. Er målet nådd kan det være naturlig å se seg tilbake, men for den målbevisste drømmer er et nytt og høyere mål, lengre fremme det eneste som teller. Skrivekurs kan en få over alt, i Bergen, i Oslo og kanskje tilmed i Trondheim. Med kurs kan drømmen bli til virkelighet. Men slike drømmer er ikke som nattens drømmer, flyktig, uklare og uforståelige. Nei, når drømmer skal bli til virkelighet er det enkelt. Det handler alltid om penger.

Jeg aldri drømt om skrivekurs, men jeg fikk et, helt uten videre og det handlet om penger. World online hadde gått konkurs. Dataen og internettet som i dét forrige år hundre skulle gjøre mange og gjorde mange, rike, voks, men dotcom bobla sprakk. World online  hadde tilbudt internett-tilgang hele døgnet. Det kunne ingen andre tilby. Flere og flere valgte og koble seg til World online. Etterhvert ble det for mange. De kunne ikke ha døgnåpent lenger. Kankje klarte de ikke å betjene den eleville gruppen av ivrige ineternett-brukere. Kankje ville de tjene ennå mer penger. Brukte internett-brukeren  internettet mer enn åtte timer, kostet det ekstra.

Nettene ble ofte lange. Modemet skurett og skrapte. Det tok lengre tid å laste ned en tekst som å lese den. Det kom ingen ekstra regning. Men så sprakk bobla. Tiscali skulle overta etter World online. Hadde World online noe utestående? Ja, ingen brukere hadde betalt for internettoverforbruket i flere år. Og nå var oppgjørets time hadde kommet. Det er greit å hente inn de pengene også. Jeg ringte direktøren. Han sto i ei lakselv og ble forundre over å bli oppringt av en kunde. Å søke etter telefonnummer på nett var da ingen kunst. Jo, det stemte. Jeg skulle få ettergitt det siste året, hvis jeg skrev et brev å ba om det. Jeg fikk overforbruket for siste år ettergitt. Det lønner seg å skrive.

Så kom regningen fra de forrige årene. Jeg kastet regningen og regnet med flere enn meg ville glemme. Bildene på internett var ikke så flotte og verdifulle. Alle som har prøvd å kaste en regniger vet, de kommer igjen. Det gjorde mine regninger også. Nå i from av innkassokrav. Slik startet mitt skrivekurs, et kombinert brev og e-post kurs. Inkassobyrået skrev brev og jeg svarte på e-post. Slik hold vi det gående et halv år. Fingrene løp hurtigere og hurtigere over tastaturet, men selv om jeg formulert meg drepende på arkaisk nynorsk var svarene ikke svar. De var standardformuleringer spydd ut av ei datamaskin.

Jeg ringte. “Ja, du står med en rest på noen hundre kroner,” sa dama. Hun syntes jeg var hyggelig særlig når hun la til, “den stryker vi.”

Det kan lønne seg å snakke - også.